Forskning
De siste årene har det kommet fram mye vitenskapelige dokumentasjon over de positive virkninger som yoga og meditasjon gir. Forskjellige former for yoga er nå en akseptert treningsform i samfunnet og blir i stadig større grad integrert som behandlingsform innen helsevesenet, ulike institusjoner, barnevernet og psykiatrien. I USA og England har man over flere år fått positive resultater i behandling av traumer for soldater, innsatte i fengsler og atferdsproblemer blant barn og unge.
I PubMed finnes det over 7000 fagfellevurderte studier på yogaens effekt på helse. I en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse fra 2017 analyserte forskerne yogaens effekt på unge voksnes mentale helse. De gjennomgikk studier fra tidsrommet 1975 – 2015, og konkluderte med at det var en signifikant økning i psykisk velvære i gruppene som praktiserte yoga, sammenliknet med kontroll-gruppene.
Yoga praktiseres nå i rehabiliteringssentre og fengsler i mange land og det store spørsmålet er: «Hva er det med yoga som hjelper i re-habilitering av innsatte og rusavhengige? Ulike forskningsdesign legger vekt på ulike aspekter. Men forskningsfunnene viser at yoga fremmer en indre glede, det lindrer stress, uro og angst. Innsatte rapporterer om bedre søvnkvalitet og bedre humør, og ansatte rapporterer om roligere, mindre re-aktive innsatte. Det viktigste vi erfarer er at yoga utvikler større selvbevissthet og kan gi en dypere selvinnsikt rundt egne tanker, følelser og generelle adferdsmønstre.
I Sverige har yoga blitt en akseptert behandlingsform innen helsevesenet både i forebyggende arbeid og i rehabilitering. Yoga er definitivt ikke den eneste løsningen på utfordringer innen helsevesenet, kriminalitet, rus og psykiske lidelser. Men, større selvbevissthet og økt selvdisiplin, kan helt klart hjelpe mennesker til å få en dypere innsikt i sine adferdsmønstre. Det gir grobunn for ny innsikt og fremmer en utvikling på mange plan. Det er på tide å tenke nytt.
Selv om yoga nå har blitt en populærkultur på mange områder merker vi i større grad at flere mennesker søker en dypere forståelse av de meditative aspekter yoga gir. Etter å ha prøvd å finne lykken og glede gjennom penger, makt, status, ære og berømmelse går mennesket seg vill og opplever sin iboende lidelse og forgjengelighet. Yoga og meditasjon kan gi noen nye holdepunkter av indre sinnsro og klarhet uavhengig av ytre stimuli. Det kan vekke en nysgjerrighet til å gå dypere og hjelpe mennesket å begynne å kartlegge og forstå sinnets iboende rastløshet. Det muliggjør en gradvis større oppdagelse av hva ekte sinnsro er og hvordan man kan få en dypere praktisk opplevelse av det. Kort fortalt er vi fragmentariske vesen som i en voksende grad søker en tilhørighet til noe større/ dypere / mer meningsfullt i oss selv.
Vår erfaring støtter seg også til moderne forskning som tilsier at yoga og meditasjon kan lede til en transformativ endringsprosess hos innsatte gjennom en dyp innsikt i hvordan kropp og sinn opererer i et gjensidig påvirkningsforhold. Yoga og meditasjon som metoder har blitt testa ut i fengsler over hele verden og ført til varige endringsprosesser hos tusenvis av innsatte og hatt stor suksess i å redusere tilbakefall.[1] I tillegg til nedgang i kriminalitet, viser disse studiene at yoga og meditasjon også fører til redusert bruk av rusmiddel, nedgang i depresjon og generell bedre mental helse i form av mindre angst og aggressivitet, i tillegg til økt optimisme for fremtiden.
[1] Se gjerne www.prisonyoga.org www.prison.dhamma.org og www.vridhamma.org
En annen styrke med yoga og meditasjon som metode er at det peker på noe universelt hos alle mennesker, uavhengig av om vi er kriminelle er ikke, nemlig at vi alle er preget av vår felles natur med de lidelser det innebærer. Dette er et perspektiv som forbinder, heller enn separerer oss som mennesker og gjør det mulig for innsatte å erkjenne sitt eget menneskeverd på lik linje med andre. Meditasjonens potensial til å fremme radikale endringsprosesser ligger i at den bidrar til å øke bevisstheten rundt egne tanke- og handlingsmønster på en ikke-dømmende, medfølende og ikke-agerende måte. Dette fører til at vi automatisk gir oss selv en pause og rom hvor vi kan observere tanker og følelser og samtidig utsette den automatiske impulsen til å reagere. Økt bevissthet rundt det som skjer akkurat her og nå, har en helbredende effekt som skjer hver gang vi observerer våre egne tanker og følelser, uten å reagere på dem. I det øyeblikket vi avstår fra å handle på ren impuls, blir det automatiske tankemønsteret vårt svekket og mister sin kraft til å styre våre handlinger.
Den verdensledende psykiateren og meditasjonseksperten Jon Kabatt-Zinn understreker viktigheten av at alle meditasjonsprogram må inkludere etiske retningslinjer for å kunne bidra til radikale endringsprosesser. All vår erfaring fra arbeid med innsatte viser også at økt bevissthet rundt egne tankemønster ikke er nok i seg selv, men at det er viktig å integrere denne innsikten med etiske veivalg som deltagerne kan støtte seg på når de skal stake opp en ny kurs i livet. I denne sammenheng er selve essensen ved innsiktsmeditasjon å hjelpe de kriminelle til å erstatte destruktive tankemønstre med konstruktive. Meditasjon gir deltagerne direkte innsikt i hvordan egne holdninger, avhengigheter, lidelser og gleder er en reaksjon til det de assosierer med enten gode eller dårlige følelser, som igjen dikterer handlingene deres. Ved å bli bevist egne sensasjoner som igjen fører til for eksempel hat, sinne, lykkerus, grådighet osv, og innse at alle disse emosjonen er forbigående, så kan de for alvor begynne å forandre de ubeviste og repetitive reaksjonsmønstrene. Denne formen for innsiktsmeditasjon er basert på filosofien om at, før du skader andre, skader du først deg selv gjennom negative tanker og derfor går veien ut av destruktive handlinger gjennom forståelsen av at vi må først starte med oss selv.
Yoga handler om å møte seg selv, finne sin plass i livet og å unngå negative handlingsmønstre som er til skade for en selv, andre og samfunnet som helhet.
En god yogapraksis setter søkelys på det å være menneske. Den søker å vekke den optimale fysiske og psykiske livskvalitet. Det handler om å utvikle større selvinnsikt, å bli kjent med sine utfordringer og begrensninger. Gradvis lærer man seg å bygge opp positive handlingsmønstre og å se seg selv i en større sammenheng.Praksisen bygger primært på fysiske øvelser der man lærer om underliggende spenninger i kropp og sin. Etterhvert som kroppen blir sterkere og mer balansert, vil det mentale aspektet av yoga bli mer framtredende. Dette vil gi økt fokus, konsentrasjon og større tilstedeværelse. Yoga bygger også på etiske og moralske prinsipper der man lærer seg å ta ansvar for seg selv, sine handlinger og sitt nærmiljø. Man lærer seg å eksistere uten å flykte eller å la seg distrahere. En økt tilstedeværelse gir grobunn for større innsikt innad og utad. Målet er å finne en harmoni med seg selv og andre. De siste årene har det kommet fram mye vitenskapelige dokumentasjon over de positive virkninger som yoga gir. Forskjellige former for yoga er nå en akseptert treningsform i samfunnet og blir i stadig større grad integrert som behandlingsform innen helsevesenet, ulike institusjoner, barnevernet og psykiatrien
I USA og England har man over flere år fått positive resultater i behandling av traumer for soldater, innsatte i fengsler og atferdsproblemer blant barn og unge. I Sverige har yoga blitt en akseptert behandlingsform innen helsevesenet både i forebyggende arbeid og i rehabilitering. Yoga er definitivt ikke den eneste løsningen på utfordringer innen helsevesenet, kriminalitet, rus og psykiske lidelser. Men, større selvbevissthet og økt selvdisiplin kan helt klart hjelpe mennesker til å få en dypere innsikt i sine adferdsmønstre. Det gir grobunn for ny innsikt og fremmer en utvikling på mange plan.
YOGA OG POLYVAGAL TEORIEN
For å bedre forklare våre iboende prosesser, forståelsen av oss selv og våre ulike reaksjonsmønstre er det viktig å forklare Polyvagal teorien (PVT). Denne teorien ble utviklet av Stephen Porges på 1990-tallet. Den gir en ny forståelse av kroppens autonome nervesystem (ANS) og dets rolle i adferd, følelser og sosial interaksjon. Teorien viser hvordan nervesystemet er styrt av autonome fysiologiske prosesser som sender signaler til hjernen. Dette skjer ubevisst og det påvirker våre ytre og indre opplevelser av oss selv og andre. Vi skanner alle ubevisst våre omgivelser og tolker tegn til fare uten at vi er bevisst det.
PVT-teorien fokuserer på det komplekse samspillet mellom ANS, emosjoner og sosial adferd og hvordan Vagusnerven spiller en viktig rolle i denne dynamikken
Vagusnerven påvirker hele vårt operative nervesystem. Nervesystemet vårt består av to deler. Sympatikus som fyrer oss opp og para-sympatikus som roer oss ned og demper aktiveringen i kroppen. De to delene styrer hver sin overlevelse reaksjon. Sympatikus styrer kamp-flukt responsen og para-sympatikus girer oss ned. Den siste styrer også selve frys mekanismen som slår inn når kamp-flukt mekanismen ikke er mulig og denne responsen kan sees hos mennesker og pattedyr som spiller død eller går i frys modus når den ytre stressfaktoren blir for stor
I henhold til PVT-teorien påvirker Vagusnerven vår sosiale adferd. Vagusnerven, kalles også den 10. hjernenerven og inneholder våre sensoriske og motoriske funksjoner mellom hjerne, kropp og indre organer. Vagusnerven har en ekstra viktig funksjon, da den også virker som en brems og forsvarsmur i vårt møte med andre mennesker og opplevelser. Er vi i balanse, kjenner vi oss trygge, vi mestrer motstand og kan stå i utfordringer. Blir påvirkningen på nervesystemet for intens, havner vi i ubalanse. Vi blir vi rastløse og kan lett overreagere med panikk og i verste fall «fryse» eller «koble ut».
Utfordringen for mange rusavhengige og innsatte er bak de mange fasader man opprettholder, er det et frynsete nervesystem som har skrudd seg av. Mennesker som har gått seg vill, mangler ofte de sosiale ferdigheter til å løse indre og ytre konflikter med dialog og forståelse. Når Vagusbremsen, som lærer oss å regulere stress og utvikle ro og trygghet, faller sammen. Da faller man inn i en tilstand av apati, nummenhet og mister lett kontakten med seg selv. Likegyldighet, rus, aggresjon og destruktiv adferd blir ofte en naturlig reaksjon for å «føle noe». I motsetning til å ikke føle noen ting.
Traumer
Traumer er opplevelser eller hendelser som oppleves som ekstremt skremmende, smertefullt og belastende på vårt nervesystem. Det setter seg i kroppen og påvirker vår evne til å håndtere stress, regulere følelser og oppleve en følelse av trygghet og tillit.
Dette kan også forklares med en hyperaktivering eller hypoaktivering av nervesystemet. En overtenning eller nummen undertenning, der det er en nedgang i aktiviteter i bestemte deler av hjernen, nervesystemet og kroppen som helhet.
Dessverre tror vi dette er noe av problematikken som sammenfaller med det komplekse problembildet mange innsatte og rusavhengige pendler mellom. En intens overstimulering av det sympatiske nerve systemet gjennom aggresjon, vold, rus og indre utrygghet, som resulterer i en hyperaktiv dysfunksjonell adferd. Eller i motsatt fall: en hypoaktivering der man blir nummen og slutter til slutt å bry seg om andres og sitt eget liv.
Mange rusavhengige og innsatte mangler ofte de sosiale ferdigheter til å løse indre og ytre konflikter med dialog og forståelse. Når Vagusbremsen, som lærer oss å regulere stress og fremmer ro og trygghet, kollapser. Ja da faller man inn i en tilstand av apati, nummenhet og mister lett kontakten med seg selv. Likegyldighet, rus, aggresjon og destruktiv adferd blir ofte en naturlig reaksjon for å «føle noe». I motsetning til å ikke føle noen ting.
Når man gjør yoga, så gir det direkte øyeblikkelige praktiske opplevelser av kroppen her og nå. Man vekker kroppen til å oppleve en våken tilstedeværelse i posisjoner og situasjoner man møter. Først må man lære seg å puste i krevende situasjoner og slappe av i det motstandet man møter. Når man så lærer seg å stå i ubehaget, uten å flykte, da erfarer man gradvis at ubehaget faktisk går over. Pusteøvelser, og det å skape trygghet i egen kropp styrker Vagusnerven. Psykiater Bessel van der Kolk sier derfor at yoga hjelper oss å forstå kroppen, sinnet og pusten vår på en ny måte. De ulike narrativ vi forteller oss selv og traumene som former og preger oss alle på ulike måter får nye perspektiver.
Erfaringsmessig kan vi se at mange rusavhengige og innsatte er fanget i ulike mønstre de ikke kommer ut av. Ofte er det et indre følelsesliv de ikke håndterer, eller et frynsete nervesystem de ikke har lært seg å forstå. Når man er traumatisert, har man ofte et mønster hvor man forsøker å numme, distrahere, flykte fra og fornekte indre minner og følelser av ubehag. Yoga lærer oss å møte det på en ny måte.
Avslutningsvis er det viktig å poengtere at yoga ikke er løsningen for alle rusavhengige og innsatte som sliter med en psykisk uhelse. Men, vi ser tydelig at det kan være et fantastisk verktøy for de som eksponeres til det og velger å prøve det over tid. Det kan bli solide vendepunkt i livet. Det blir en arena hvor det er trygt å erfare deg selv, og få et utvidet toleransevindu snarere enn et som krymper. Det indre toleransevindu trenger man å utvide som menneske når man sliter med psykisk uhelse, skam og frustrasjon rundt det å være menneske.
